Først/Etterpå

Først kunne det se ut som varmen steg og det hadde blitt tatt seg vann over hodet, men børen var ikke så tung å bære at det ikke kunne beherskes bortover gulvet som knirket. Oppover etasjene tok vi ibruk et tau, et tau. Blodige hender ble beskyttet av blodige hansker og blodet som stivnet på hanskene festet seg på tauet for å bli der noen årtier til det ble brent på et bål, og når det hadde skjedd kunne vi ikke påstå at det fortsatt var tau med blod på, det vi så.

Velkommnen

Ja, la for all del dette være en gladsak, sa kvinnen som gikk hastig forbi der jeg skriblet i blokka på busstasjonsbenken. Jeg trykket glatt på knappen for de som har billett og gikk i stolthet og satte meg på et vindussete i kjøreretningen. Det gikk ikke mange sekundene før jeg kunne legge merke til varmen som bredde om seg og dyttet stivfrossetheten ut av tærne og nesa. Jeg kunne kalle meg selv heldig og priveligert, minnet jeg meg selv på og begynte å dagdrømme om hvaslags mat jeg ville underholdes med når jeg om ikke lenge skulle tre inn i et annet varmt rom etter nok et kort opphold i den friske, men dødelige kulden som omgir de varme lungene av kjærlighet, isolasjon og elektrisk oppvarming. Det ble egg og avokado. Jeg er glad i det.